• Tur og opplevelser

    06/08/2012

     

    TUR og NATUR

    Rammeplanen pkt. 3,4. sier at gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk

    skal barnehagen bidra til at barna opplever glede ved å ferdes i naturen og

    får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen.

    Naturen gir rom for et mangfold av opplevelse og aktiviteter til alle

    årstider og i all slags vær. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent

    med og får forståelse for planter, dyr, landskap, årstiden og vær.

    Naturen er også et viktig øvelsesområde for den motoriske utviklingen.

    Barn er opptatt av naturen og stiller spørsmål i forhold til den.

    Barnehagen ønsker å gi barna grunnleggende forståelse for sammenhenger i

    naturen, lære dem å bli glad i naturen og stimulere til aktivitet og opplevelser

    i natur og nærområder.

    Vårt nærmiljø er spennende og variert. Vi bruker Festningen med skogen

    rundt ofte. Byen, havna, Eskeviken, Schultzedalen og Rød herregård gir oss

    spennende opplevelser.

    Vi vil være oppmerksomme for barnas undringer og kunnskapstørst.

    Det vil bli brukt billedbøker, oppslagsverk, IT og sansene.

    Vi følger naturen gjennom de 4 årstidene.

    Turer i skog og mark gir barn og voksne gode opplevelser sammen, og gir oss

    lyst og glede ved å ferdes ute.

     

     

  • En liten høstaktivitet

    30/10/2008

    En spennende og litt skummet høstaktivitet. Egner seg kanskje best for de største barna

  • Bålmat

    06/08/2012

    Her kommer det noe snaksens til bålet?

  • Bruk av kniv blant barn

    02/02/2007

    Kniv er et viktig redskap, og barn bør derfor lære å håndtere dette allerede i barnehagealder

  • Fenologisk kalender/naturkalender

    06/08/2012

    Liten oversikt over hva som skjer i naturen gjennom året.

  • Vår i skogen

    06/08/2012

     

     

    Vår i skogen

     

    Maurtua våkner

    Når vårvarmen trenger ned i maurtua, begynner maurene å krype ut. De første vårdagene kan man se at tua er dekt med maur som varmer seg i sola. Maurtua er ei stor boligblokk for mange titusener maur. Maurene har bygd opp et samfunn der alle har sine bestemte oppgaver. Midt inni tua ligger dronninga og legger egg i lange baner, som andre maur tar hånd om. I tillegg fins det mathentemaur, dørvoktermaur og byggmestermaur.

     

    Rundt maurtua kan du se en rekke maurstier som er hardt traffikert. Lytter du nøye, kan du høre at det tusler og tasler på bakken der maurene piler frem og tilbake på stiene sine. Noen kommer hjem med mat til tua, andre bærer på byggematerialer. Noen er kanskje på vei til et tre for å melke bladlus. Vi pleier å si at blad lusene er maurenes kyr.

     

    Maur er nyttige. De rydder i skogen og tar hånd om skadeinnsekter. De hjelper også mange vekster med å spre frøene deres for eksempel blåveis, hvitveis og fiol. Hakkespettens beste vintermat er maur som han graver frem fra tua.

     

    Følg Morten Maur

    Merk en maur med litt mel på ryggen, så kan du lett følge med hvor den går og hva den driver med rundt om i skogen.

     

    Når en maur må forsvare seg, spruter den ut maursyre. Det er derfor det svir i huden når en maur biter oss. Legg en blå blomst på tua og dunk lett på den med hånda så maurene blir sinte. Det tar ikke lang tid før blomsten blir rosa av maursyre.

     

    Slik kommer fuglene tilbake

    Værfugler

    Først kommer fuglene som følger været. De legger ut på trekk når været ikke passer dem lenger. Lerke og vipe er værfugler.

     

    Almanakkfugler

    Visse fugler kommer tilbake fra syden på samme dato hvert år. Det gjelder for eksempel linerlse og svarthvit fluesnapper.

     

    Sangere

    Noen fugler kommer sent tilbake fordi de har fløyet svært langt og fordi de må være helt sikre på at det finnes godt med insekter å spise her når de kommer. Lauvsanger og hagesanger er ikke tilbake før i mai måned.

     

    Langveisfarere

    Svalene er blant dem som reiser aller lengst. De kommer sent hjem til Norge. Reisen strekker seg helt fra det sørlige Afrika.

     

    Fuglereir

    Mange fugler bygger sitt reir av gress og mose som flettes sammen og kles innvendig med et lag dun som er nøyaktig tilpasset hunnens kroppsstørrelse. Andre fugler bor i huler. Hakkespetten hakker ut reirhullet sitt høyt oppe i en trestamme. Hullets bunn kles med mose og dun. Andre hullboende fugler finner seg ferdige hull i naturen eller overtar gamle hakkespetthull. Som regel mures selve åpningen delvis igjen slik at større fugler og ekorn ikke slipper inn på rov. De forskjellige artene setter bo på ulike nivå i naturen. Fra tårnfalken i kirketårnet til svala i grustaket eller lerka i grøftekanten. Pass på at du ikke forstyrrer fuglene om våren, for da kan de komme til å forlate ungene sine.

     

    Derfor kommer fuglene hit

    Hvert år forlater fuglene sine varme land i syden for å tilbringe sommeren her hos oss i nord. Den lille lauvsangeren kommer helt fra tropisk Afrika, har risikert livet dag etter dag på sin lange reise over land og hav. Lengst av alle reiser rødnebbterna, som hekker over hele Norge, ja helt opp mot Nordpolen.

     

    Man kan lure på hvorfor fuglene foretar denne farefulle reisen fra de varme landene i syden og helt opp til oss i det kalde nord. Til tross for alle farene er det såpass mange som kommer vel frem at det blir et overskudd når neste generasjon fødes. De søker seg hit på grunn av de lyse nettene og den rikelige tilgangen på insekter. Lyse dager og netter gjør at de kan finne mat til ungene døgnet rundt. Enkelte arter rekker å få opp flere kull under sitt opphold her. I de nordiske land er det rikelig med vann, hvor det utvikles store mengder insekter som blir til mat for fuglefamilien. Et svalepar må fange mange tusen mygg til ungene sine hver dag. Tenk på det når du klager over myggstikkene!

     

    Derfor synger fuglene

    Hele våren og like til jonsok kan vi glede oss over fuglesang. Hver fugl har sin spesielle melodi, og den som har lært seg å lytte på de enkelte arter, kan snart skille de ulike instrumentene i vårens fugleorkester fra hverandre. Men fuglene synger ikke for vår fornøyelses skyld, de har et helt spesielt formål med sangen sin:

     

    Her bestemmer jeg – hold dere unna!

    Fuglene synger ikke for å glede menneskene. De synger for å gjøre det klart hvor de har reviret sitt. Sangen holder artsfrender unna.

     

    Her er jeg – hvor er du?

    Fuglene synger også for å lokke til seg en hunn og briske seg for henne.

     

    Syng – som jeg!

    Sangen slutter ofte utpå sommeren når all energi går med til å fø opp ungene. På ettersommeren kan man hører den igjen, men ikke fullt så kraftig som før. Nå er det fuglepappa som lærer ungene sine å synge.

     

    Sola er dyras vekkerklokke

    Bjørn

    Bjørnen krabber ut av vinterhiet i slutten av april. Ungene, som ble født allerede ved juletider, tasser i helene på moren. Ved fødselen veier de bare 300 gram. Om høsten forlater moren ungene sine, som da veier omtrent 30 kg. Bjørnen er altetende. Det vil si at den spiser både planter, bær, mindre og større dyr og til og med åtsler.

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Grevling

    Grevlingen kommer ut av hiet så snart meitemarkene har våknet. Meitemark står øverst på menyen, men i løpet av sommeren spiser grevlingen store mengder frosker og padder. Ungene ble født i februar-mars. Først etter fem uker åpner ungene øynene. Hunnen passer på ungene sine helt til et stykke utpå høsten.

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Piggsvin

    Piggsvinet sover lengst av alle dyrene og våkner normalt ikke før i mai. Det første den gjør er å finne seg en make. I slutten av juni fødes 5-7 unger. Etter fødselen forlater hannen familien sin, og hunnen må selv passe på ungene, som baere er 5-9 cam lange når de kommer til verden. De første myke piggene felles etter en måned og erstattes med nye som varer livet ut. Piggsvinet eter de fleste frukter og småkryp den kommer over. Det kan til og med mates med fisk, fløte og kjøttkaker.

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Ormer

    Ormene, som har sovet vinteren gjennom på et frostfritt sted, i en grop, en steinrøys eller en maurtue, vekkes av vårsolen. Da kan man komme over dem mens de ligger og slikker sol på en steinhelle eller en åpen gressbakke. Hvis solen forsvinner bak en sky, kan ormen bli så kald og stiv at den nesten ikke klarer å krype hjem igjen. Ormens skinn er blitt for trangt i løpet av vinteren, og nå begynner det å løsne. Ormen finner gjerne en trang passasje å krype gjennom for å kvitte seg med det gamle skinnet, som glir av og blir liggende så vi kan finne det.

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     


     

    Fra egg til frosk

    Tidlig om våren våkner froskene på skjulestedene sine og legger ut på vandring mot nærmeste vann. Hunnfrosken slipper rognen sin ut i vannet, og hannen sprøyter sædceller over de små korna. Etter befruktningen synker eggene ned på bunnen. Der omgis de straks av en geleaktig masse som gjør at de kan flyte opp i den soloppvarmede overflaten igjen. Etter noen uker klekkes eggene inni geleklumpene. Larvene svømmer ikke ut av geleklumpene før de har fått munn, gjeller og halefinne.Etter ytterligere noen uker begynner bakbeine å vokse ut, og larven begynner å utvikle lunger slik at den må opp til overflaten for å puste. Nå kommer også forbeina til syne, og halen tilbakedannes. Den lille frosken er snart klar til å krype opp på land og fange insekter.

     

    Froskeakvarium

    Du kan selv samle inn froskeegg og se hvordan de utvikler seg i et stort syltetøyglass eler et lite akvarium med småstein og vannplanter på bunnen. Husk at hvert rumpetroll kommer til å trenge en halv liter vann. Ta helst vann fra der du fant eggene. Du kan mate rumpetrollene med spesialfor for akvariefisk. Når bakbeina vokser ut, må du sørge for at det finnes et eller annet som den ferdige frosken kan klatre opp på. I naturen tar utviklingen fra egg til frosk ca 70 dager. Innendørs går det som regel raskere. Husk å slippe ut froskene der du tok eggene.