• Kristen moral og etikk

    28/09/2021

    Kristen Moral og Etikk

    Barnehagen vil bidra til å gi barna kunnskaper, erfaringer og opplevelser

    av kristen tro og tradisjon. Festningsgata Menighetsbarnehage skal ikke

    drive forkynnende virksomhet, allikevel vil de kristne grunnverdier prege

    det pedagogiske tilbudet og det sosiale samspillet, og barnet gis en grunnleggende

    kristen oppdragelse.

    Med kristne grunnverdier forstås medmenneskelighet eller nestekjærlighet,

    tilgivelse, menneskeverd, likeverd, ansvar for fellesskapet, ærlighet og

    rettferdighet. Barnehagen skal lære barna om tro og verdier.

    Vår barnehage har fastsatt særlige bestemmelser om utvidet kristen

    formålsparagraf og dette vil vise seg ved;

    • Samarbeid med menighetene; Salen og Tabernakelet og Den Norske Kirke.

    • Barna får bli kjent med menighetene og kirken.

    • Barnehagen skal vise respekt og forståelse for andres holdninger og

    livssyn.

    • Vi vil ha kristen samling en gang i uken. I disse samlingene får barna høre

    enkle bibelfortellinger og historier knyttet opp mot den gylne regel. Det jeg vil at andre skal gjøre mot meg skal jeg gjøre mot dem 

    • Vi vil lære barna sanger med kristent innhold.

    • Vi vil sette fram kristne barnebøker i “avdelingsbibliotekene”.

    • Vi vil synge kristne bordvers.

    • Vi vil lære barna innholdet i og feire de kristne høytidene.

    • Vi vil gå til gudstjeneste i kirken før jul og synger på familie møter

    • Omvisning i kirken og menighetene.

    • Vi vil møte barnas spørsmål om liv og tro, undre oss sammen med dem og

    forsøke å gi et svar.

  • sosial kompetanse

    10/08/2012

    Sosial kompetanse

    ”Sosial kompetanse som bygger på respekt og toleranse.

    Områder det jobbes med er: Prososial atferd, selvhevdelse, selvkontroll, empati og rolletaking,

    lek/glede og humor.

    Våre mål er at barna skal lære å omgås andre på en

    god måte, som er givende både for dem selv og for omgivelsene:

    • lære å ta og opprettholde kontakt med andre

    • lære å samarbeide

    • ta hensyn til og vise omsorg for hverandre

    • utvikle et godt selvbilde og en positiv holdning til egen læreevne

    • utvikle selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet

    • kunne ta andres roller og se en sal fra flere synsvinkler

    (empati og konfliktløsning)

    Temaene følger oss gjennom hele dagen, i tillegg til at vi tar det opp

    gjennom drama, lek og samtale i samlingstunden. Det sosiale samspillet er

    en viktig del av alle aktiviteter i barnehagen. Vi vil i stor grad gå ut i fra

    situasjoner som vi har observert i barnas hverdag. Ved konfliktløsning vil vi

    lære barna å tenke over hva som faktisk skjedde og se situasjonen fra motpartens

    synsvinkel. I alle situasjoner får barna tilbakemeldinger om seg selv

    på godt og vondt.Gjennom disse reaksjonene lærer barna noe om

    seg selv. Vi synes det er viktig å bruke tid på dette

    og håper det kan hjelpe barna til

    å være med på å

    bygge opp et

    samfunn hvor vi

    tar mer hensyn

    til hverandre.

    Hva Hvorfor Hvordan

    1)Samlinger

    2) Her og nå situasjoner

    3) konfliktløsning

    1) Gjøre barna bevisste på begrepene;

    ord og uttrykk som blir brukt. Prososial

    atferd, selvhevdelse, selvkontroll,

    empati og rolletaking, og lek, glede og

    humor.

    Dette er ofte utgangspunkt for temaene.

    2) Den uformelle læringen.

    Egen erfarte situasjoner. Løpende

    veiledning. Gir barna øyeblikkelig

    tilbakemelding. Barna blir sett og tatt

    på alvor.

    3) Lære å se situasjonen fra eget og andres

    ståsted. Kjenne og oppleve gleden

    av å løse problemer i fellesskap.

    1)Bruk av drama, samtaler, eksempler,

    bøker og fortellinger.

    2) Voksne går inn i situasjonen, deltar

    som veileder med direkte tilbakemeldinger

    på hva som blir sagt og gjort.

    3) Voksne går inn i situasjoner og veileder

    barna til selv å tenke ut løsninger.

    Følger opp med å se og gi tilbakemelding

    på løsningen.

  • Leken

    17/01/2024

    Leken

    Store deler av dagen går til lek og aktiviteter.

    Både på formiddagen og ettermiddagen er det satt av tid til fri lek. Leken er

    hele tiden på barnas premisser. Vi avbryter ikke leken hvis vi ikke må.

    Leken er en glede i seg selv og skal tas på alvor, respekteres og vernes om.

    Leken er barnets viktigste læringsarena. Barn lærer barn. Gjennom lek og

    rollelek lærer barn sosiale ferdigheter. Barna øver på å forestille seg,

    ta andres perspektiv, tolke signaler, kommunisere/språk, hevde seg og ha

    selvkontroll. Gjennom sin medvirkning skaffer de seg kunnskap og innsikt

    på ulike områder og kan lettere forstå sammenhenger og mening i det som

    skjer. Videre fremmer leken barnets utvikling intellektuelt, språklig, fysisk og

    emosjonelt.

    Vi voksne vil være tilgjengelige, observante og lyttende til det barna måtte

    trenge av støtte og oppmuntring til videre lek og samspill og vi hjelper barn

    som ikke kommer inn i leken.

  • Språk og tekst

    10/08/2012

    Språk

    (Rammeplanen pkt. 2.5)

    Språklig kompetanse: Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden

    for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder

    er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker

    på. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på

    deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling

    av talespråket. I tillegg til å være tydelig i den dagelige samtalen med barnet,

    vil vi bruke rim og regler, språkmaterialet språksprell, språkposer som

    inneholder forskjellige kategorier av ting og høytlesning. Språklek og bevisstgjøring

    av språklyder har vist seg å være med på å legge et godt grunnlag

    for senere leseinnlæring. Gjennom dette mener vi at barna tilegner seg gode

    begreps - og språkkunnskaper.

    I år er det elleve  4 – åringer (født 2008) i barnehagen som er med i det vi kaller

    ”språksprell-gruppa”. Språksprell er metodiske språkleker beregnet på barn

    i alderen 4-6 år. Øvelsene i språksprell vil møte barna der de befinner seg

    i sin språklige utvikling, og øvelsene gjennomføres i lekeform, fordi leken

    er den sikreste veien å gå for å gi barna trygghet og mestringsopplevelser.

    Formålet med lekene er å stimulere barnas språklige, og spesielt fonologiske,

    bevissthet, slik at de vil bli bedre rustet til å møte skriftspråkets verden

    ved skolestart. Lekene vil også trene barnas evne til å holde på konsentrasjonen

    over tid. Språksprell består av fire hovedområder:

    • Oppmerksomhet for lyd – hvor vi har fokus på det å lytte. Formålet er å

    skjerpe barnas oppmerksomhet for lyder generelt.

    • Rim og regler – skal utvikle barnas evne til å fokusere oppmerksomheten

    på språklige former og strukturer.

    • Stavelsesinndeling – skal oppøve barnas fonologiske bevissthet.

    • Forlydsanalyse – vi oppøver evnen til å identifisere første lyd i et talt ord.

    Barna skal tilegne seg forståelsen av at ord er bygget opp av flere

    språklyder.

    Lekenes varighet er på omtrent 15 minutter, og gjennomføres helst med en

    gruppe på 3-10 barn. Selv om opplegget har et opplæringsformål, skal dette

    først og fremst være lek. Det er lov å tulle, tøyse og le underveis!

  • Dokumentasjon

    10/08/2012

    Dokumentasjon som grunnlag

    for refleksjon og læring:

    Å vite om personalets arbeid og barns liv i barnehagen er viktig for barnehagens

    utvikling.

    Festningsgata Menighetsbarnehage ønsker at barns læring og personalets

    arbeid skal være synlig. Dette fordi barnehagens verdigrunnlag og oppgaver,

    samt at barnehagen skal være et sted for lek, læring og utvikling kan reflekteres

    over. Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og

    kommunensom barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever og

    lærer og gjør i barnehagen.

    Festningsgata Menighetsbarnehage vil dokumentere arbeidet i barnehagen

    gjennom årsplan, periodeplaner, ukeplaner, tema /prosjekter som opptar barn og voksne

    i bhg og evalueringer med refleksjoner i etterkant av opplegg som er gjennomført

  • Mat i barnehagen

    10/08/2012

    Mat og kosthold Mer frukt og grønt

    Vi ønsker å gi barna glede ved måltider, matlaging og en følelse av å

    mestre. Glede over å ha riktig og sunn mat. Sette pris på sosialt samvær

    rundt bordet.

    Lage mat fra grunnen og se sammenheng- fra råvare til endt produkt.

    Hver dag blir det servert lunsj med frukt og grønnsaker til.

    Hver ettermiddag får barna et frukt måltid og tilbud om knekkebrød.

    Hver fredag er det mat-dag og matlaging vil gå på rundgang blant barna.

    Bursdagsfeiring vil bestå av herlig fruktfat og is eller poppcorn

  • Mat er godt

    10/08/2012

    Mat og kosthold – Mer frukt og grønt - 5 om dagen

    Vi ønsker å gi barna glede ved måltider, matlaging og en følelse

    av å mestre.

    Glede over å ha riktig og sunn mat og sette pris på sosialt samvær rundt bordet.

    I barnehagen vår setter vi litt fokus på mat og måltider.

    Til frokost er det grønnsakssnacks tilrettelagt i biter. I løpet av ettermiddagen

    serverer vi frukt og knekkebrød til de som er sultne. På mandager er det bakedag i barnehagen og da er alltid

    noen barn på kjøkkenet med på prosessen fra mel til ferdig brød. Og til lunsj

    blir det servert fersk brød. Brødet er laget med grovt mel, som inneholder

    mineraler, vitaminer og fiber.

    Vann er tørstedrikken. I tillegg serverer vi melk.

    Fredag er matdag i barnehagen. Da er barna med på kjøkkenet for å lage et

    varmt måltid. Oppskrifter henter vi fra “ Bra mat i barnehagen” - råd, tips

    og oppskrifter og personalets kunnskaper. Noen ansatte har vært på kurs,

    “fiskesprell” , og lært mer om fiskeretter i barnehagen og som vi vil prøve

    etter beste evne å gjøre bruk av ofte. Barn med matintoleranse og barn som

    ikke spiser svinekjøtt tar vi selvfølgelig hensyn til. Da lager vi gode alternative

    retter(oftest til alle) Vi mener og tror at gode måltider gir gode matvaner og

    et godt fellesskap.